Hva er overtenking?
Overtenking er egentlig problemløsning som har gått over styr. Hjernen prøver å løse noe viktig men fastner i en loop der den fortsetter å kverne selv om den ikke kommer videre. Til slutt mister vi helt piffen. Vi blir slitne, nedfor, sjalu, engstelige, stresset - alt etter hva vi kverner på. Løsningen har blitt problemet.
Når det gjelder hva folk overtenker om er det bare kreativitet og utholdenhet som begrenser. Man kan overtenke om alt. Det er imidlertid noen fellestrekk som går igjen uavhengig av tema:
Det funker sjeldent. Hensikten er å føle seg mer sikker men får ofte helt motsatt effekt. Jo mer man tenker desto fler usikkerhetsmomenter dukker det opp.
Det handler nesten alltid om tenkte problemer. Nesten all overtenking dreier seg om ting man ikke har kontroll over.
Overtenking blir automatisk. Det hjernen øver på blir den god på. Etterhvert begynner den å overtenke uoppfordret. Ofte er man langt inne i tankerekkene før man oppdager hva man driver på med.
Å få bukt med overtenking handler ikke om å slutte å tenke igjennom viktige ting. Tvert imot - men man må skille på hva man kan gjøre noe med og hva man må akseptere. Man må skille mellom problemløsning og overtenking.
Hvorfor kan man ikke bare slutte?
Det kan man. Men de fleste vedlikeholder overtenkingen uten å vite om det. Noen prøver å tvinge seg til å slutte men oppdager at det blir vanskeligere jo hardere de prøver. Andre prøver å distrahere seg bare for å få tilbake tankene når distraksjonen er over. Andre igjen blir usikre når de ikke tenker igjennom ting grundig nok og fortsetter av den grunn. Folk har forskjellige strategier men de ender ofte opp i det samme - mer overtenking.
Den vanligste grunnen til at man sliter med å slutte er at man innerst inne tror at det har noe for seg. Man kan jo oppdage eller komme frem til noe viktig hvis man bare tar en runde til. Med denne logikken kommer man opp i et litt komisk dilemma som jeg pleier å drøfte med mine pasienter - hvis det egentlig fins et svar langt der inne i tankekjøret burde man jo ikke slutte. Tvertimot så burde man jo kverne enda mer! Grunnen til at overtenkingen ikke fører noen vei er at man ikke overtenker nok. De aller fleste stiller seg tvilende til denne tankegangen. Jeg er helt enig. Mesteparten av all overtenking handler om ting det faktisk ikke går ann å tenke seg frem til. De fleste overtenkere vegrer seg imidlertid for å ta sjansen og tar en runde til for sikkerhets skyld.
Første skrittet i å få bukt med overtenking er å ta stilling hvordan man ønsker å forholde seg til den. Man må ta en refleksjon rundt hvor nyttig den egentlig er og ta et valg ift om det er verdt prisen. Vi kommer inn på dette under “Tips & Råd”. Den beste måten å forholde seg til ting man ikke kan gjøre noe med er som regel en god natts søvn.
Hvordan slutte?
Overtenking er såpass utbredt at psykologien har viet det mye oppmerksomhet. Man har utviklet metoder og psykologiske modeller for å få bukt med den. Noen er kompliserte og dyptgående mens andre er veldig enkle. Det er imidlertid ikke hvor komplisert metoden er som avgjør. Forbausende ofte er det enkle grep som funker best. Etter min erfaring kommer de beste resultatene når det “klikker til” hos pasienten. Når hun eller han plutselig ser ting på en ny måte. De beste øyeblikkene for meg som psykolog er når pasienten blir stille et øyeblikk og sier “Ahhh….selvfølgelig!” Det er da folk greier å slutte fra en time til en annen.
Under “Tips & Råd” har jeg samlet de grep som har funket best i løpet av mine 15 år som psykolog. Les igjennom dem og test dem ut! Det er ikke alle tips som funker for alle. Bruk tid på det som funker for deg og dropp resten. Ett råd er nok hvis det funker.