Sosial overtenking - helt okay hvis man er tankeleser
Hvordan oppfatter andre oss? Hva har folk for agenda eller intensjoner? Hva synes de egentlig? Noe av det vanligste vi overtenker om er hva andre tenker eller føler. Denne typen av overtenking kan ta mange uttrykk avhengig av hva som er viktig for den enkelte. Det kan dreie seg kompetanse, hvorvidt man er likt eller respektert, utseende, intensjoner etc. Det finnes utrolig mange varianter, men alle dreier seg om å finne ut hva som beveger seg innerst inne hos den andre. Her er noen eksempler på tanker jeg drøfter med pasienter hver uke:
“Hun syns sikkert jeg er kjedelig. Synes den andre at jeg dum eller inkompetent? Hun later bare som at alt er greit men er egentlig irritert. Han inviterte meg bare for at han er snill, ikke for at han ville ha meg med. Hva betydde den kommentaren egentlig - var det et stikk om at jeg er plagsom? Eller stygg? Vil hun meg vel eller må jeg passe på? Har han noen agenda? Hva synes hun egentlig om meg - innerst inne?”
Hva synes folk egentlig? Dette spørsmålet kan føre med seg utrolig mye overtenking og usikkerhet. Man analyserer seg selv og og andre og finner nesten alltid det man ser etter. Jo flere runder man går desto flere tegn dukker opp og til slutt blir det nesten helt sant - folk synes man ER stygg, kjedelig, inkompetent, de har dårlige intensjoner etc. Denne typen av overtenking fører oftest til tre ting:
Man finner bekreftelser på det man ser etter - enten de finnes eller ikke
Man er overoppmerksom i sosiale situasjoner - “radaren” er fintunet ift negative reaksjoner og man sensurerer seg selv for å unnvike dem
Man får dårlig selvbilde
Relasjoner er veldig viktige for oss. Det er dypt rotet i psyken å passe inn. Det er forståelig at folk bruker så mye krefter på denne typen av overtenking. Den har imidlertid et innebygd problem som man aldri kommer seg rundt - man kan aldri vite helt sikkert! Vi kan aldri vite hva folk synes innerst inne. Det fins alltid mulighet for at folk sier en ting men mener noe annet. Vi kan faktisk aldri vite selv om vi analyserer aldri så mye.
Hvordan slutte å analysere hva andre tenker
Det finnes flere metoder å handskes med dette. Nedenfor er en tilnærming som jeg har hatt mye utbytte av i min psykologpraksis. Første punktet dreier seg om hvordan det er lurt å forholde seg til sosial overtenking generelt sett. Andre punktet retter seg mot hvordan man kan tenke i konkrete situasjoner.
Aksepter at du aldri kan vite hva folk tenker. Man kan ikke tenke seg frem til hva som beveger seg i hodet på folk. Man kan spørre, men de kan alltids lyge eller pynte på sannheten. Man kan analysere ord og kroppsspråk, mimikk og setting men det hjelper ikke. Man vil aldri finne det ut helt sikkert. Tenk igjennom dette og ta et valg ift hva du vil bruke kruttet på - endeløs analyse eller å akseptere at du aldri kan vite helt sikkert.
Ta ansvar for deg - la andre ta ansvar for seg. Det er ikke ditt ansvar å gjette hva andre tenker eller føler. Hvis andre har noe å utsette på deg er det deres ansvar å si ifra. Hvis de ikke gjør det er det er det deres valg, men da må de stå for det. Prøv å innta holdningen at så lenge folk ikke sier ifra så er alt i orden. Du kan aldri vite sikkert, men gi ansvaret til andre å si hva de mener. Hvis de ikke tar det ansvaret så er det heller ikke din oppgave å gjette.
Denne tilnærmingen dreier seg mer om holdning enn om teknikk. Den handler om å anerkjenne hva man faktisk kan eller ikke kan vite. Det kan høres åpenbart ut når man sier det høyt, men tro meg - når man er midt oppe i tankekjøret er det ikke mange som reflekterer over hva som er mulig eller ikke mulig å tenke seg frem til. Jeg anbefaler at du tar en runde med deg selv når du har litt tid til overs. Tilnærmingen funker best når man har tenkt igjennom perspektivene grundig og står for dem. Den er nyttig både når man overtenker hjemme i sin eget kammer eller i sosiale situasjoner når tvil eller usikkerhet melder seg.