Ikke ta problemer på forskudd
Mye av det vi overtenker om ligger i fremtiden. Det dreier seg om ting som kan intreffe. Vi vet ikke helt sikkert, men det kan skje. Overtenkingen går ut på å forberede seg mentalt. Aller helst vil vi forutsi eller unnvike problemet helt men i det minste prøver vi å være forberedt. Denne typen av overtenking er såpass vanlig at den har fått mange navn. Noen psykologer kaller den for å ta ut problemer på forskudd. Andre kaller den for spåing eller å spå i fremtiden. Andre igjen omtaler den som tenkte problemer. Som med all annen ovetenking er tematikken bare begrenset av kreativiteten til den enkelte. Det kan dreie seg om møtet med sjefen, neste tannlegetime, sykdom, ensohet, egen fremtid, eksamen, om jeg vil greie prosjektet, hvordan andre vil reagere, hva slags spørsmål jeg vil få etc. Her vil du lære å oppdage og håndtere tenkte problemer en måte som funker for mange.
Problemer med tenkte problemer
Utfordringen med problemer som ligger frem i tid er for mange variabler å ta hensyn til. For det første vet vi ikke om det vil skje. For det andre vet vi ikke eventuelt når eller hvordan. For det tredje vet vi ikke de fulle konsekvensene. Det er for mye som er usikkert. For å forberede seg på denne typen av problemer må vi ta høyde for alle scenarioer og alle eventualiteter. Vi må lage plan B og C og D og kanskje enda lenger ut i alfabetet. Dette er et svært ambisiøst prosjekt som de færreste kommer i mål med. Tvertimot, problemer tenderer å bli større, mer uoversiktilige og enda mer alvorlige jo fler scenarioer og planer vi lager. Det desidert vanligste er at scenarioene vi lager aldri intreffer men om de intreffer takler vi dem oftest likevel. Det fins imidlertid ingen garantier. Noen gang blir det like ille eller kanskje til og med verre enn hva vi tenkt - men på en annen måte som vi ikke har forutsett eller tatt høyde for. Vi er likevel uforberedt. Overtenkingen og all kvalitetstid vi har ofret har ikke hjulpet
Slik gjør man
Nedenfor er noen perspektiver som hjelper mange å parkere overtenkingen. Du kan bruke et eller flere eller kombinasjoner av dem. Det er ingen som er bedre enn de andre og det er ingen regel hvor man starter. Prøv dem ut og bruk det som funker for deg.
Identifiser om problemet er tenkt eller ekte. Er problemet en realitet eller er det et problem som kanskje kan komme? Hvis du tenker deg om - kan du komme frem til en konkret løsning eller ender du opp med en masse “hvis-scenarioer"? Er overtenkingen en reell forberedelse eller fører den bare til at du føler deg mer elendig?
Vurder om det er verdt prisen. I lys av hvor mye tid og negative emosjoner du bruker på å tenke - er det verdt prisen? Trenger du å være forberedt eller hadde det bare vært greit? Vil du kunne takle problemet selv om du ikke har overtenkt på forhånd? Hvor stor er den reelle gevinsten med overtenkingen?
Lær deg å ta sjansen. Du tar sjansen enten du vet om det eller ikke. Selv om du tror du har tenkt igjennom alt vil det fortsatt være noe du ikke har tatt høyde for. Du kan imidlertid lære deg å ta sjansen på en smart måte. Når vi overtenker har vi en tendens til å se for oss de verste scenarioene. Da blir det å ta sjansen litt som å velge mellom pest og kolera. Lær deg å lag scenarioer der utgangen er god eller i det minste nøytral. Det er jo slik realiteten er - det verste kan skje men det kan også skje ting som du kan leve med. Det er imidlertid viktig at alternativene du lager er realistiske. Ikke prøv å lur deg selv med urealistiske “drømmescenarioer”. Dette funker ikke fordi at man innerst inne skjønner at de ikke er realistiske. Lag gode eller nøytrale alternativer som faktisk er realistiske. Lag en liste på 3-5 scenarioer - noen er riktignok ille men andre kan du leve med. Det er mye lettere å ta sjansen da.